Utsmykking av kornlageret i Kotlas med cellulose
Som kunstner jobber jeg med estetiske løsninger på tekniske problemer – som, f. eks, fasader av bygninger, akustiske dekorasjoner, skulpturer som også støtter tak og balkonger. Fordi jeg kommer fra en familie av både kunstnere og ingeniører, prøver jeg å kombinere de to feltene – i funksjonell kunst.
I 1992 fullførte jeg den største utendørs veggmaleri i verden på en ny verftsbygning i Lofoten. Ideen, som kom fra den lokale rådmannen, var å dempe skadevirkningen av et planlagt skipsverft i nærheten av et boligfelt ved hjelp av en utsmykking på byggverket og derved unngå konflikt med de lokale huseieren. De kom til å miste både sollys og utsikt fra den planlagte 25 meter høye, 60 meter lang stål byggingen. Når kunstverket ble fullført ble det samlet inn penger til flombelysning til veggene nettopp av huseierne, som ville se veggene i vintermørket. Uventet ble hallen til en av de største turistattraksjonene i Nord-Norge.
I 1992 fullførte jeg den største utendørs veggmaleri i verden på en ny verftsbygning i Lofoten. Ideen, som kom fra den lokale rådmannen, var å dempe skadevirkningen av et planlagt skipsverft i nærheten av et boligfelt ved hjelp av en utsmykking på byggverket og derved unngå konflikt med de lokale huseieren. De kom til å miste både sollys og utsikt fra den planlagte 25 meter høye, 60 meter lang stål byggingen. Når kunstverket ble fullført ble det samlet inn penger til flombelysning til veggene nettopp av huseierne, som ville se veggene i vintermørket. Uventet ble hallen til en av de største turistattraksjonene i Nord-Norge.
I 1991 sendte President Gorbatsjov en delegasjon for å se mitt forslag til en bro av stridsvogner på den tysk-polske grensen. Broen skulle være et alternativ til å ødelegge 40 000 tanks, som krevdes av CFE-avtalen om konvensjonelle våpen, en avtale undertegnet av 28 nasjoner. Å bygge en bro av tanksene som et monument over slutten på den kalde krigen ville halvere prisen på å ødelegge tanksene. Året etter ble jeg invitert av Gorbatsjov til Moskva, hvor jeg ga en presentasjon av prosjektet i Dumaen.
Sommeren 2008 møtte jeg ordføreren fra Karyazhma i Arkhangelsk regionen, som inviterte meg til å komme tilbake til byen og arbeide med utsmykking av noen av de store, skjemmende bygninger i byen. Jeg fikk samme invitasjon fra ordføreren i nabobyen Kotlas. Etter å ha sett den enorme LLIM Group papirfabrikken som ligger i mellom begge byene fikk jeg ideen til å bruke materiale fra fabrikken til å lage et kunstverk – nemlig cellulose. Jeg hadde gjort større kunstverk før fra byggeplater laget av stein/ akryl laminat, men aldri av plater av cellulose laminat, som er faktisk like attraktivt og holdbart som stein/akryl plater. Løsningen ble til slutt klar - å lage et kunstverk basert på råvarene som Kotlas og Koryazhma produserer. Dette ville også være en unik måte å markedsføre celluloseprodukter.
Det er mange bygninger i begge byer som ville være egnet til en platekledning utsmykning. Den mest utfordrende imidlertid er kornlageret i Kotlas. Hvis byggingen, som er Europas største kornlager, lar seg utsmykke, ville det bli både kunstverk og et monument over papirindustrien.
Valg av en kunstnerisk løsning
Stalin bygde i sin tid Europas største kornlager i Russlands hjerte. Det massive betong anlegget, 350 meter lang og 60 meter høy, står ved elvebredden og innkjøringen til byen Kotlas. Det er gjenkjennelig fra 20 kms avstand, et landemerke men ikke et Eiffeltårn, men dog for kostbart til å fjerne
Det ville være umulig å gjemme eller ”forminske” byggverket under en kunstnerisk utsmykning. I stedet tror jeg man skal gjøre det enda mer gigantisk. Ønsket her er å gjenspeile tiden da Sovjetsamvelde var på sin topp, da det ble bygd enorme boligkomplekser og folket levde under et solid sosial nettverk. Betongveggene ved hjelp av et kunstnerisk relieff, skjært ut av bygningsplater, skal forvandles til illusjon av en enorm by - en megalopolis. Platene er en cellulose/harpiks laminat og er ideelle til dette formålet. De er holdbare og kan lages i alle farger.
Platene kan plasseres i fem nivåer i forskjellige farger. Deretter kan vindusåpninger skjæres ut av platene og belyses bakfra ved hjelp av billig LED lavenergi lys. Da får man illusjonen av tusenvis av lys i nattens mørke fra bare noen hundrede lyspunkt.
Fasaden kan konstrueres på bakken og så monteres på plass med kran.
Dette prinsippet kan brukes til alle bygninger, spesielt betong bygninger.
Det ville være umulig å gjemme eller ”forminske” byggverket under en kunstnerisk utsmykning. I stedet tror jeg man skal gjøre det enda mer gigantisk. Ønsket her er å gjenspeile tiden da Sovjetsamvelde var på sin topp, da det ble bygd enorme boligkomplekser og folket levde under et solid sosial nettverk. Betongveggene ved hjelp av et kunstnerisk relieff, skjært ut av bygningsplater, skal forvandles til illusjon av en enorm by - en megalopolis. Platene er en cellulose/harpiks laminat og er ideelle til dette formålet. De er holdbare og kan lages i alle farger.
Platene kan plasseres i fem nivåer i forskjellige farger. Deretter kan vindusåpninger skjæres ut av platene og belyses bakfra ved hjelp av billig LED lavenergi lys. Da får man illusjonen av tusenvis av lys i nattens mørke fra bare noen hundrede lyspunkt.
Fasaden kan konstrueres på bakken og så monteres på plass med kran.
Dette prinsippet kan brukes til alle bygninger, spesielt betong bygninger.